Historien startet i 1884
Ranheim Cellulosefabrik
1884 Ranheim Cellulosefabrik etableres den 13. mars. Brukseieren på Ranheim Vestre, Lauritz Jenssen d.y. var utdannet maskiningeniør fra Karlsruhe i Tyskland, og søkte stadig nye muligheter for å utnytte vannkraften i Vikelva. I flere hundre år hadde Vikelva vært «energikilde» for mange virksomheter:
- møller
- sagbruk
- kobberplateverk
- stampeverk
- potetmelfabrikk etc.
Åpningen av Meråkerbanen
Ved åpningen av Meråkerbanen i 1881 åpnet muligheten seg for industridrift i større skala. Råstoffet, tømmer, kunne hentes fra trønderske og svenske skoger, og fabrikkens produkter kunne sendes til havn på tidens nye transportmiddel, jernbanen. De første årene ble det meste av produksjonen eksportert til England.
Vanskelige tider
1891 Etter 7 år med bare celluloseproduksjon blir den første papirmaskinen installert, og bedriften går inn i en vanskelig tid med lav inntjening.
1892 Lauritz Jenssen d.y. sliter med stor pionergjeld, og må overdra alle sine aksjer i fabrikken til agent Christian Christoffersen i Christiania, som hadde et større beløp til gode på Ranheim. Det samme skjedde også de øvrige aksjonærene.
1897 Lauritz Jenssen må også overdra gården Ranheim Vestre til samme hr. Christoffersen. Gården består av 400 mål dyrket mark, store skoger og utmarksområder samt vannfallsrettigheten i Vikelva.
1899 Chr. Christoffersen, og dermed også fabrikken, går konkurs etter en langvarig lavkonjunktur i 1890-årene. Norges Bank blir sittende med konkursboet, og driver fabrikken i påvente av at den kan selges når tidene bedrer seg.
1902 En svenske, Gustav Oscar Örn fra Värmland, kjøper gården Ranheim Vestre med vannfallsrettigheter og et teglverk beliggende ved utløpet av Vikelva. Örn sier opp bedriftens leie av grunn og vannkraft, noe som gjør fabrikken til et nærmest verdiløst bo. Han kjøper deretter fabrikken for en billig penge.
A/S Meraker Brug
1907 Brukseier Örn har drevet fabrikken godt, og tjent gode penger. Året før var et konsern sydfra rykket inn i Trøndelag, det ble kalt Kiær-konsernet eller Meraker-konsernet. Det hadde sitt utspring i reder- og trelastmiljøet på Østlandet (Kiær, Fearnley, Solberg og Astrup).De hadde kjøpt store skogeiendommer i Trøndelag, og etablerte etterhvert A/S Meraker Brug. For å utnytte skogressursene var dette konsernet også interessert i cellulose- og papirproduksjon, og hadde følere ute for å kjøpe Ranheim. Men Örn var ikke særlig salgsvillig til å begynne med.
I 1907 var konjunkturene på topp, og Meraker-konsernet hadde planer om å bygge egen fabrikk i Hommelvik. De var faktisk i ferd med å stikspaden i jorda da Örn endelig fant det for godt å selge. Salgssummen var rundt 1,5 mill.kr., og det sies at Örn tjente 0,5 mill.kr. på de årene han eide Ranheim. Fra Ranheim flyttet han til Nidareid Gård i Trondheim, hvor han bodde noen år før han flyttet tilbake til Sverige.
Kiær-konsernet etablerer nå Aktieselskapet Ranheims Papirfabrik.
Gode tider
1907-29 God periode i fabrikkens historie. Store utvidelser både i cellulose- og papirfabrikken, som utvides til 3 papirmaskiner.
1930-39 Det investeres i en rekke etterbehandlingsmaskiner for produksjon av smårull, kreppet papir, asfaltimpregnert papir, limbånd og forskjellige former for trykket papir.
Under krigen
1940-49 Produksjonen av Isbjørn og malerpapp starter i 1940, og Ranit i 1943. Ved utbruddet av 2. verdenskrig ble det problemer med tilførselen av råvarer og annet som var nødvendig for at fabrikken skulle kunne gå. Bl.a. var det stor mangel på kull, som var en viktig energikilde for bedriften.
Man valgte å inngå avtaler om salg av papir til tyskerne for dermed å sikre varetilførsel gjennom de vanskelige krigsårene. Alternativet var å stenge fabrikken, og dermed sende nesten hele Ranheims befolkning ut i arbeidsløshet.
I etterkrigsårene skulle landet gjenoppbygges, og det var et nærmest umettelig behov for bedriftens produkter, særlig til bygningsindustrien. Produksjonsutstyret blir stadig forbedret, og det blir utbetalt produksjonspremier til arbeiderne for å tilfredsstille den enorme etterspørselen.
Etterkrigsårene
1950-59 Høykonjunkturen fra etterkrigsårene forsterkes, og første halvdel av 1950-årene blir den beste epoken i bedriftens historie. Grunnlaget blir da lagt for de utbygginger og investeringer som fører bedriften frem til å bli en moderne cellulose- og papirfabrikk som også konverterer papiret til papirsekker, papp og pappemballasje. I 1954 startes papirmaskin nr. 4, og i 1960 nr. 5. 75-årsjubileet markeres bl.a. med storstilt jubileumsfest på Prinsen Hotell.
1961 Sekkefabrikken etableres. I 1928 hadde biskop Arne Fjellbu i Nidaros startet produksjon av jutesekker som et ledd i å føre eks-fanger o.a. tilbake til arbeidslivet. Fabrikken ble kalt Nordenfjeldske Sekkesentral. Den utviklet seg etterhvert til å bli en «ordinær» sekkefabrikk, og fikk navnet Leangen Fabrikker. Ranheims første sekkemaskiner kom ved oppkjøp derfra.
100 år og 789 ansatte
1966 Papirmaskin nr. 6 kommer i drift, og man starter også produksjon av papphylser.
1970 Første byggetrinn av emballasjeavdelingen, Bølgepappfabrikken, står ferdig.
1971 A/S Ranheim Papirfabrik, inklusive Ranheim Vestre gård og alle eiendommer forøvrig, kjøpes av Norske Skogindustrier AS. Kiær/Fearnley/Solberg/Astrup-epoken er forbi. Bedriftens navn endres til Norske Skogindustrier AS, Divisjon Ranheim Papirfabrikk.
1976 Pr. 31.12.76 er det offisielle antall fast ansatte 789, som er det høyeste i historien.
1978 Ny massivpappmaskin installeres.
1981 Cellulosefabrikken legges ned den 12. juli, og den velkjente Ranheimslukta forsvinner. Produksjonen av imitert kraftpapir basert på noe innkjøpt cellulose og ellers bare bruk papir starter.
1983 1. oktober kjøper M. Peterson & Søn AS fra Moss fabrikken, mens alle øvrige eiendommer forblir i Norske Skogindustrier. Navnet endres igjen til Ranheim Papirfabrikk AS for noen år.
1984 100-årsjubileet markeres med bl.a. utgivelse av jubileumsbok og jubileumsfest på Prinsen Hotell.
1986 Fabrikkens råstoffavdeling utvikles til ett av verdens mest avanserte anlegg for behandling av returpapir, og fabrikken benytter heretter bare brukt papir som råstoff. PM 4 stoppes.
1987 Hovedbygningen på Ranheim Vestre gård med 7 mål tomt kjøpes tilbake. Symbolet på begynnelsen til Ranheim Papirfabrikk er dermed i fabrikkens eie igjen.
1994 Navnet endres til Peterson Ranheim AS.
1995 Hylsefabrikken selges til det finske Ahlström-konsernet, som flytter de ansatte og maskinene til en nybygd fabrikk på Sveberg i Malvik. Det økonomiske resultatet blir det beste i moderne tid, med et overskudd på over 40 mill.kr.
Omorganisering
1996 Sekkefabrikken legges ned. Maskinene blir demontert og solgt. De nyeste maskinene selges til svenske Assidomän, mens det eldste utstyret selges til Pakistan. Bedriften består nå av en papirfabrikk med årskapasitet på 80.000 tonn fordelt på to maskiner samt smårullavdeling, og en emballasjefabrikk med årskapasitet 40.000 tonn bølge- og massivpapp. Bedriften har 380 ansatte, og årsomsetningen er rundt 450 mill.kr.
1997 Petersonkonsernet omorganiseres f.o.m. 01.09, og Ranheim blir delt i tre. Papirfabrikken inngår sammen med papirfabrikken i Moss i Peterson Linerboard AS, mens emballasjefabrikken sammen med bl.a. fabrikken i Sarpsborg inngår i Peterson Emballasje AS. Peterson Ranheim AS opprettholdes som et eiendomsselskap, som leier ut bygninger og grunn til de to produksjonsselskapene.
I tillegg ivaretar Peterson Ranheim AS den tradisjonelle kontakten med lokalmiljøet, bl.a. gjennom økonomisk støtte til lokale lag og organisasjoner.
Ny energikilde
2000 Tungolje erstattes av LNG (Liquified Natural Gas) som energikilde for Fyrhuset. Hovedbygningen på Ranheim Vestre averteres for salg i september med en prisantydning på 7,9 mill. kr. Det kommer ingen bud. Hele Petersonkonsernet legges også ut for salg i løpet av høsten. Timingen var dårlig, idet et annet nordisk konsern legger ut emballasjedivisjonen for salg samtidig. Peterson stopper derfor sin salgsprosess. Det settes ny produksjonsrekord med 92.000 tonn salgbart papir, og det økonomiske resultatet blir meget bra, med et overskudd på 22,5 mill.kr i Papirfabrikken.
2001 Petersonkonsernet feirer 200-årsjubileum den 07.02.01. Ranheim Vestre blir solgt til Grunnarbeid AS den 01.02. Salgssum 6,1 mill.kr. Den 27.03 blir det besluttet å overføre all produksjon og konvertering av Bølgepapp fra Ranheim til Sarpsborg innen september 2001. Samtidig skal produksjonen av MP på Ranheim økes. Bemanningen i Emballasjeavdelingen reduseres med 44 årsverk.
2006 Petersonkonsernet blir solgt til investorene Terje Haglund og Roar Paulsrud, samt AT Skog den 24.03. Høegh Eiendom AS kjøper Hovedkontoret med ca. 16 daa tomt, og får opsjon på kjøp av ytterligere ca. 16 daa nord for Hovedkontoret.
2007 Riving av Sodahuset starter i mars. Den 17.04 legges kjelen ned ved hjelp av dynamitt.
2008 Arbeidet med legging av utslippsledning til Trondheimsfjorden starter 02.12.08.
2009 125-årsjubileet markeres med en enkel tilstelning på kantina den 13.03.09. Ny utslippsledning til dypt vann på fjorden tas i bruk 25.05.09. Det forhandles med Trondheim Kommune om salg av tomta nord for Hovedkontoret og boligen Olavsborg. Forurenset grunn gjør at salget blir tidkrevende. Arbeidet med å bygge nye kontorer i 3. etg. starter medio august.
PEMCO og Peterson Packaging AS
2012 Peterson Linerboard AS i Moss går konkurs. Ny eiere ; Lord Eiendom v/Øyvind Antonsen og Francis Stuckrath Hay. Konkursboet Linerboard Ranheim blir kjøpt inn i Peterson Packaging AS. PEMCO konsernet kjøper 100 % av aksjene i Peterson AS. Pemco er et norsk handel- og industrikonsern innenfor kjemikalier og fornybar energi. Selskapet er blant annet Norges ledende aktør innom produksjon og salg av miljøvennlig, fornybar energi basert på trepellets - Les mer om Pemco
Nye Ranheim Paper & Board
2016 Restrukturering av Petersonkonsernet. Bølgepapp virksomheten i Norge, Sverige og Danmark selges til VPK. Papir- og massivpappfabrikken endrer navn til Ranheim Paper & Board AS.